Taus samler?

(- fritt etter Varig glede 4.-5.sept; Geir H. Johannesen)

Taus?

Ordsp. 25,11: "Som epler av gull i skåler av sølv er ord som blir talt i rette tid."

"Det verste med å være alene, er å komme hjem og ikke ha noen å snakke med" slik snakker mange som kommer hjem til tomt hus.

Stillheten rundt enslige kan være sørgelig. Enda verre er det at mange som ikke er alene, må utholde taus ensomhet. Taushet er en av de mest utbredte straffemetodene i et hjem. Knapt noe er så grusomt som når de man er glad i gjemmer seg vekk bak en mur av taushet, slik at det ikke går an å nå dem. Når noen gjør slikt over tid, sitter andre igjen i et kaos av harme og usikkerhet, tvil og sorg. (Vits: Jeg glemte fødselsdagen til min søster. - Hva sa hun til det? - Ingenting, i 7 uker!) Vi kan ikke la være å sende ut signaler, selv om vi ikke sier noe. Den øredøvende tausheten kan være demonisk.

Gud vil at vi har fellesskap og samtale. Frelse og nåde formidles gjennom samtalen med Ham i bønnen og Ordet.

Hvis de som lever under samme tak av og til kan slå av tv-en, pc-en og alt som stenger fellesskap mellom famlie og åpne seg for hverandre, kan det gi stor velsignelse. For personlige relasjoner trenger tid og samtale . (Vits: Den beste måten å få en mann til å gjøre SitUps på er å tape fjernkontrollen til en av føttene hans.) Torturredskapet taushet skal vi kaste langt vekk. Ord som er sagt i oppriktig omsorg for hverandre er ikke unyttige.

Samler?

I USA møtte jeg et menneske som samlet på det utroligste. Fra fortau og søppelkasser tok han med seg tomme popcornposer, kasserte aviser og utgå tte sko, iskrempapir og sjokoladeesker. Til slutt var hjemmet hans overfylt. Skrotet lå skudlerhøyt. Han hadde bare en sti fra døra til senga og bordet.

Denne samleren har fått meg til å tenke: Hva samler jeg på i mitt indre, hva går jeg rundt og husker på?

Også jeg samler stadig søppel. Det er lett å ta vare på det leie vi møter. Vonde ord, fornærmelser og urett brenner seg fast i hukommelsen. Det kan fylle opp og forpeste vårt indre.

Men heldigvis møter de fleste av oss mer av det gode. Hvorfor ikke samle på det i stedet?

En hyggelig feriekveld, klem fra en du er glad i, et vennlig ord, et smil.. Det er gode ting å samle på. De lyser opp i deg. De er fra Gud. De gjør deg bevisst på hva som er godt og ikke. Etterpå ser du klarere at det vonde noen gjør deg, er søppel og ikke noe å samle på!

Sal. 103,2-5: "Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Han tilgir all din skyld ..Han fyller ditt liv med det som godt er, og gjør deg ung igjen som ørnen."